Fra tid til annen hører vi om personer som forsøker å gi seg selv urimelige fordeler i et forretningsforhold ved at de lurer inn «klausuler» når du venter det minst. Selv om du selv er ansvarlig for å finlese alle avtaler du inngår, finnes det tilfeller hvor det kan sies at du ble stilt ovenfor overraskende vilkår og dermed ikke kan anses bundet av dem.

Et sentralt eksempel fra rettspraksis finner vi i Agurkpinne-dommen (Rt. 2004 s. 675). Faktum i saken var at en agurkprodusent hadde bestilt noen støttepinner til produksjonen. Disse pinnene overførte en plantesykdom til agurkene og agurkprodusenten led store tap som følge av det. På sluttsedlene som fulgte med fraktbrevet ble det opplyst om at selgeren kun var erstatningsansvarlig for fakturaverdien, d.v.s. kjøpesummen for støttepinnene.

Et av spørsmålene for retten var da om agurkprodusenten måtte anses å ha godtatt vilkåret om at erstatning ikke kunne kreves utover fakturaverdien. Det var ikke nevnt under forhandlingene mellom partene og det hadde ikke fått noen fremtredende plass i avtalen. I stedet hadde den fått plass blant mer alminnelige vilkår som f. eks. forbehold om valutaendringer og reklamasjonsfrister.

Høyesterett kom til at selv om vilkåret var inntatt etter mønster fra andre aktører i bransjen, medførte det en betydelig overføring av risiko fra kjøper til selger. For at kjøperen skulle anses bundet av et slikt vilkår måtte han i større grad ha blitt gjort oppmerksom på det under forhandlingene. Leverandøren ble derfor ikke hørt med at erstatningssummen måtte begrenses i tråd med vilkåret. (3 mot 2 stemmer)

Hvordan påvirker dette deg?
Denne dommen har først og fremst betydning dersom du selger varer eller tjenester til andre næringsdrivende. Forbrukere er vernet av lovgivning som ikke kan fravikes til skade for forbrukeren og slike spesielle vilkår vil derfor som regel allerede i utgangspunktet være ulovlige og ikke bindende for forbrukeren.

Kontraktsretten bygger i stor grad på at partene opptrer lojalt og forutberegnelig ovenfor hverandre. Det er derfor forventet at spesielle vilkår kommer tydelig frem av avtalen, slik at motparten i større grad kan gjøre seg kjent med dem. Dette gjelder særlig i saker hvor motparten gjennom vilkåret overtar større del av risikoen i avtalen uten å ha blitt gjort oppmerksom på det.

Dersom det forekommer slike overraskende vilkår, vil det kunne hevdes at du ikke er bundet av dem rett og slett fordi det har formodningen mot seg at du ville akseptert noe slikt dersom du hadde blitt gjort oppmerksom på dem.

En måte å unngå at slike vilkår avvises av retten kan f. eks. være at du ganske tidlig i kontrakten – helst på den første siden – har en egen del som kan kalles «Spesielle vilkår» eller lignende. Det viktigste er at det ikke plasseres et sted i kontrakten hvor det ikke er naturlig å finne slike vilkår. Det samme gjelder dersom du trykker dem på etterfølgende korrespondanse, f. eks. fraktseddel eller faktura.

Kort sagt har det mange fellestrekk med den klassiske «lille skriften»; dersom det er et sentralt eller spesielt vilkår, skal det gis tilsvarende plass i avtalen.